Historien
Ikke alt vi fører er vin – og noe av det mest levende har ingen alkohol i det hele tatt.
Kéfirade lages av mor og datter, Sylvie Hudel og Marjolaine Nantillet, i Mayenne nordvest i Frankrike. Frukt-kefir har vært en lidenskap i familien i fem generasjoner – en gjæret, naturlig musserende drikk laget av levende kefirkorn, som gis videre fra hånd til hånd slik surdeig eller en eddikmor blir det.
Så kom vendepunktet. Sylvie, som er utdannet sykepleier, måtte gi opp yrket av helsegrunner og lette etter noe nytt – noe naturlig og godt. Datteren Marjolaine, på det siste året av ingeniørstudiet i mat og helse, så det samme: hyllene var fulle av søt brus, men nesten tomme for drikke som var både god og levende. Under et familiemåltid i 2017 tok de utfordringen: å gi den gamle familiedrikken nytt liv. De begynte hjemme på Sylvies kjøkken, fylte glassene med trakt og gjorde alt for hånd.
I dag lages Kéfirade fortsatt håndverksmessig, økologisk og upasteurisert – med ekte kefirkorn og de levende kulturene som gjæringen skaper, i behold. Oppskriften er enkel og gammel: filtrert vann, økologisk sukker, kefirkorn og – slik tradisjonen vil ha det – en sitron og en tørket fiken, før frukt, blomster eller planter gir hver variant sin smak. Under gjæringen fortærer kulturene mesteparten av sukkeret og gjør det om til bobler, så det som er igjen i glasset er lite og lett. Ingen kunstige aromaer, ingen konserveringsmidler.
Resultatet er en frisk, boblende drikk med karakter – i smaker som sitron, hyllebær og bringebær, pluss en levende ginger beer brygget på egen ingefærsurdeig. Et ekte alternativ til brus, og til aperitiffen, for den som vil ha bobler uten alkohol.
Prosessen
Slik lages det
Steg 1
Tilberedning
Steg 2
Fermentering
Steg 3
Filtrering
Steg 4
Klar til nytelse
Redaktørens hjørne
Slik møtte jeg dem
Jeg kjørte rett dit etter noen dager i Sauternes. Vi hadde hatt flere samtaler på video i forkant, men kontaktpersonen min sluttet før jeg rakk å besøke dem – så jeg visste egentlig ikke helt hva jeg kom til. Det jeg møtte, var en håndverksbedrift med stolte mennesker: Sylvie, som hadde hentet oppskriften rett ut av familietradisjonen, og Thomas, som tok godt imot.
Utenfor sto det, nok en gang, en veteranbil – denne gangen en Renault 4. Det ble en liten prøvetur. Den har tilnærmet samme girkasse som min egen Mehari, så det gikk helt fint.
